Jeg gjør ikke det skapte grann.
Sitter stille og ser støvet legge seg, sandkornene bygge seg opp, glassflater mattes, rotet toppe seg i hauger.
Jo da. Jeg gjør en masse.
Jeg leser den ene boka etter den andre. Jeg sjekker innboksen, jeg henger med på twitter. Jeg spiser og jeg drikker og jeg sitter - på sofaen, i sengen.
Jeg har ferie.
10 oktober 2009
27 september 2009
Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!
Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!
- er nå min mening.
- er nå min mening.
05 september 2009
Sosiale medier - kommet for å bli
I går snakket jeg om Twitter på et personalmøte. Fordi det var mange viktige ting ellers på sakslisten (brukerundersøkelse, økonomi mm) var det naturlig, - og på forhånd avklart med meg at jeg skulle snakke sist, - og ble dermed en tidsmessig salderingspost.
Jeg er ikke flink til å snakke veldig kort, - og fordi jeg visste at jeg sto framfor en forsamling der meget få var Twitter-brukere, mente jeg det var nødvendig å bruke tid på å forklare og vise fram hvordan Twitter fungerer, - i tillegg til å snakke om og vise hvordan tilsvarende institusjoner som vår bruker Twitter.
I etterkant har jeg tenkt at om jeg hadde kjent til denne videoen om sosiale medier litt før, og ikke først sett den sent på kvelden dagen før presentasjonen,- så skulle jeg startet med å vise de første to minuttene av den - men helst i litt sakte fart. Det hadde vært en nyttig introduksjon, selv om videoen engentlig nok er laget mht markedsføring. Men den det den forteller om sosiale mediers statistikk historisk kan være en vekker fordi: slik jeg oppfatter det er hovedproblemet for de som ikke bruker, men blir konfrontert med sosiale medier at de føler seg truet av den ukjente tidstyven og dermed er lite villige til å ta en titt innom for å forstå, finne ut av, oppleve. Og slik har det alltid vært med nye ting.
Jeg ble gjort oppmerksom på videoen på Twitter (selvsagt) der det var lenket til Kreativt Forums blogg som hadde plukket den opp på bloggen til Socialnomics. Videoen var annonsert fritt tilgjengelig på Creative Commons og forteller bl.a om hvor mange år det har tatt før 50 000 000 mennesker tar i bruk diverse medier: Radio: 38 år, TV 13, Internett 4, iPod 3, - Facebook fikk 100 mill.nye brukere på 9 mnd, og det er over 200 mill. bloggere og 57% av dem skriver blogginnlegg eller meldinger på Twitter daglig.
Socialnomics som har laget videoen oppgir kilder for statistikken i blogginnlegget sitt slik at leseren får muligheten til selv å være kildekritisk.
OK - det var dumt at jeg ikke fikk brukt 2 minutter av min knapt tilmålte tid til å vise videoen. Jeg fikk hastverk selv med det jeg hadde forberedt, - og det ble som forventet ikke tid noen debatt. Men livlig rundt lunchbordet et par timer senere ble det.
PS: Tenk om @Suongir hadde skrevet sitt blogginnlegg om de ulike stadiene på Twitter, - et par dager tidligere, da hadde jeg hatt manus servert på et brett!
Jeg er ikke flink til å snakke veldig kort, - og fordi jeg visste at jeg sto framfor en forsamling der meget få var Twitter-brukere, mente jeg det var nødvendig å bruke tid på å forklare og vise fram hvordan Twitter fungerer, - i tillegg til å snakke om og vise hvordan tilsvarende institusjoner som vår bruker Twitter.
I etterkant har jeg tenkt at om jeg hadde kjent til denne videoen om sosiale medier litt før, og ikke først sett den sent på kvelden dagen før presentasjonen,- så skulle jeg startet med å vise de første to minuttene av den - men helst i litt sakte fart. Det hadde vært en nyttig introduksjon, selv om videoen engentlig nok er laget mht markedsføring. Men den det den forteller om sosiale mediers statistikk historisk kan være en vekker fordi: slik jeg oppfatter det er hovedproblemet for de som ikke bruker, men blir konfrontert med sosiale medier at de føler seg truet av den ukjente tidstyven og dermed er lite villige til å ta en titt innom for å forstå, finne ut av, oppleve. Og slik har det alltid vært med nye ting.
Jeg ble gjort oppmerksom på videoen på Twitter (selvsagt) der det var lenket til Kreativt Forums blogg som hadde plukket den opp på bloggen til Socialnomics. Videoen var annonsert fritt tilgjengelig på Creative Commons og forteller bl.a om hvor mange år det har tatt før 50 000 000 mennesker tar i bruk diverse medier: Radio: 38 år, TV 13, Internett 4, iPod 3, - Facebook fikk 100 mill.nye brukere på 9 mnd, og det er over 200 mill. bloggere og 57% av dem skriver blogginnlegg eller meldinger på Twitter daglig.
Socialnomics som har laget videoen oppgir kilder for statistikken i blogginnlegget sitt slik at leseren får muligheten til selv å være kildekritisk.
OK - det var dumt at jeg ikke fikk brukt 2 minutter av min knapt tilmålte tid til å vise videoen. Jeg fikk hastverk selv med det jeg hadde forberedt, - og det ble som forventet ikke tid noen debatt. Men livlig rundt lunchbordet et par timer senere ble det.
PS: Tenk om @Suongir hadde skrevet sitt blogginnlegg om de ulike stadiene på Twitter, - et par dager tidligere, da hadde jeg hatt manus servert på et brett!
31 august 2009
Gubbe?
Gubbe har det bra. Han seiler og er ikke alene, mål er en hollandsk havn. Utfordringen er Tyske bugt., - og høstens vær.
Ren nytelse - dagens dufter
Jeg sitter og snuser på hendene mine.
I disse dager er egne hender noe som ikke nødvendigvis har så mye lukt, - de er i beste fall dekket av en eller annen, helst ikke for sterk, såpelukt - eller en desinfeksjonslukt.
Ikke så mine hender nå i kveld. Jeg snuser igjen. Ingefær, - fersk god ingefær, befridd sin bark, finhakket og berørt av mine hender. Klar til å gå i pannen.
Lime - en fin grønn limefrukt, - massert litt under mine hender i et forsøk på å frigjøre saftene - litt ekstra.
Mmmm - det lukter så godt av mine hender.
I dag blir det ikke sellerirot, - selv om det er en de kjøkkenparfymer som jeg setter utrolig høyt. Er det jeg som er dum og gal? Lukten av sellerirot er sensuell.
Dagens måltid av kylling-kjøttdeig med hvitløk, paprika, vårløk, ingefær, en anelse salt og litt pepper, - å, det ble godt og nå, - maten er fortært.
En deilig rest venter og vil glede meg i morgen. Kjære Gubbe, - nyt du seilerens hermetikkbokser - her er det andre gleder.
I disse dager er egne hender noe som ikke nødvendigvis har så mye lukt, - de er i beste fall dekket av en eller annen, helst ikke for sterk, såpelukt - eller en desinfeksjonslukt.
Ikke så mine hender nå i kveld. Jeg snuser igjen. Ingefær, - fersk god ingefær, befridd sin bark, finhakket og berørt av mine hender. Klar til å gå i pannen.
Lime - en fin grønn limefrukt, - massert litt under mine hender i et forsøk på å frigjøre saftene - litt ekstra.
Mmmm - det lukter så godt av mine hender.
I dag blir det ikke sellerirot, - selv om det er en de kjøkkenparfymer som jeg setter utrolig høyt. Er det jeg som er dum og gal? Lukten av sellerirot er sensuell.
Dagens måltid av kylling-kjøttdeig med hvitløk, paprika, vårløk, ingefær, en anelse salt og litt pepper, - å, det ble godt og nå, - maten er fortært.
En deilig rest venter og vil glede meg i morgen. Kjære Gubbe, - nyt du seilerens hermetikkbokser - her er det andre gleder.
18 august 2009
04:55
Det var klart for tidlig å stå opp, - ikke virkelig morgen.
Det var det heller ikke 10 minutter senere, 13, 17, 27 ...
Merkelig, bare fordi jeg akkurat i dag skulle kunne ligge litt lenge bråvåkner jeg tidlig og får ikke sove.
Nå er det dag, - har gjort alt sakte og ordentlig, tømt oppvaskmaskin, ryddet kjøkken, - tvitret her og der, - men avisen rekker jeg visst ikke lese, - må snart gå, bare fordi jeg var så forbasket tidlig våken.
Greit å sove lenge, ikke greit å sitte lenge ved kjøkkenbordet om morgenen. Merkelig, hvordan skal det gå når jeg ikke lenger har noen jobb å gå til?
Får kanskje begynne å morgenlese avisen allerede nå, - som en trening, - ta en kopp te til, - sose litt rundt, - sola skinner, bjerketoppene viser at det er litt vind, luften er superklar, det er ikke sommer lengre, - det er begynnende høst. Det blir fine dager i mange uker, - så gjelder det å stå han ut når senhøstens mørke kommer og knuger, - før vintersnøen igjen løfter lyset og gjør dagene vakre.
Te, avis, - jobb haster ikke.
Det var det heller ikke 10 minutter senere, 13, 17, 27 ...
Merkelig, bare fordi jeg akkurat i dag skulle kunne ligge litt lenge bråvåkner jeg tidlig og får ikke sove.
Nå er det dag, - har gjort alt sakte og ordentlig, tømt oppvaskmaskin, ryddet kjøkken, - tvitret her og der, - men avisen rekker jeg visst ikke lese, - må snart gå, bare fordi jeg var så forbasket tidlig våken.
Greit å sove lenge, ikke greit å sitte lenge ved kjøkkenbordet om morgenen. Merkelig, hvordan skal det gå når jeg ikke lenger har noen jobb å gå til?
Får kanskje begynne å morgenlese avisen allerede nå, - som en trening, - ta en kopp te til, - sose litt rundt, - sola skinner, bjerketoppene viser at det er litt vind, luften er superklar, det er ikke sommer lengre, - det er begynnende høst. Det blir fine dager i mange uker, - så gjelder det å stå han ut når senhøstens mørke kommer og knuger, - før vintersnøen igjen løfter lyset og gjør dagene vakre.
Te, avis, - jobb haster ikke.
08 august 2009
Kan en mann stå bak, please?
Utallige ganger har vi lest at det står en kvinne bak, - Marie bak Knut, Mary bak Ernest, - etc. etc. ad nauseam.
Det er klart, det behøver slett ikke stå en kvinne bak for at det skal produseres god litteratur, - det kunne godt stå en mann bak. Det som er viktig er at den som kan og skal skrive får gode rammebetingelser, - slipper å tenke på innkjøp, matlaging, rent sengetøy, barn som både skal på skole og i barnehage, oppfølging av lekser, og synges nattasanger til.
Frigjort fra alt dette tenker jeg at selv jeg skulle kunne bli litterært produktiv, bli synlig, - lenge før støttekontaktene stiller opp.
Men, kom likevel fram kjære Gubbe, det er ikke nødvendig at du holder deg i bakgrunnen, - jeg får ikke presset noe genialt ut av meg uansett. Det er visst ikke på den litterære fronten jeg har min styrke.
Det er klart, det behøver slett ikke stå en kvinne bak for at det skal produseres god litteratur, - det kunne godt stå en mann bak. Det som er viktig er at den som kan og skal skrive får gode rammebetingelser, - slipper å tenke på innkjøp, matlaging, rent sengetøy, barn som både skal på skole og i barnehage, oppfølging av lekser, og synges nattasanger til.
Frigjort fra alt dette tenker jeg at selv jeg skulle kunne bli litterært produktiv, bli synlig, - lenge før støttekontaktene stiller opp.
Men, kom likevel fram kjære Gubbe, det er ikke nødvendig at du holder deg i bakgrunnen, - jeg får ikke presset noe genialt ut av meg uansett. Det er visst ikke på den litterære fronten jeg har min styrke.
23 juli 2009
Bøkene eller analysen ?
Det er alltid morsomt å få bokanbefalinger, - og veldig fint når det kommenteres hvorfor man anbefaler.
I en blog i Los Angeles Times er det satt opp en liste over 61 postmodernistiske romaner - og til hver tittel er det føyd til en rekke små ikoner slik at vi med et raskt blikk skal få oversikt over hva som er spesielt ved hver og en roman.
Bloggposten er lesverdig nok, listen interessant nok, - men det er denne annoteringen som interesserer meg mest.
Jeg skal ikke si at jeg blir provosert, - selv om jeg reagerer på merkelappene tynne og tykke, - men jeg synes vel at akkurat det er litt spess.
61 titler er ganske mye, - men sikkert av interesse om en er interessert i postmodernistiske bøker, - en liten garantiliste?
Alle disse etikettene - det er mulig at de er godt kjent og enda bedre likt av litteraturinteresserte, - for meg er de nye, - og litt rare. Men jeg vet at også norske litteraturlikere er betatt. Egen tag for at boka refererer til annen skjønnlitteratur, egne tagger for falske historiske hendelser, for lek med språk, for kommentarer om egen "bookishness", for brev som innhold.
OK - jeg vet hva som er galt med meg. Jeg er bare en bokleser, har ikke litteraturvitenskap som fag. Det er sikkert derfor jeg ikke skriker over meg av begeistring.
Beklager liten skrift og uskarpe bilder på de tre bildene som utgjør listen - men klikker du på bildene blir skriften veldig mye bedre - riktig lesbar faktisk. Da kan man riktig kose seg med alle de merkelige taggene.
I en blog i Los Angeles Times er det satt opp en liste over 61 postmodernistiske romaner - og til hver tittel er det føyd til en rekke små ikoner slik at vi med et raskt blikk skal få oversikt over hva som er spesielt ved hver og en roman.
Bloggposten er lesverdig nok, listen interessant nok, - men det er denne annoteringen som interesserer meg mest.
Jeg skal ikke si at jeg blir provosert, - selv om jeg reagerer på merkelappene tynne og tykke, - men jeg synes vel at akkurat det er litt spess.
61 titler er ganske mye, - men sikkert av interesse om en er interessert i postmodernistiske bøker, - en liten garantiliste?
Alle disse etikettene - det er mulig at de er godt kjent og enda bedre likt av litteraturinteresserte, - for meg er de nye, - og litt rare. Men jeg vet at også norske litteraturlikere er betatt. Egen tag for at boka refererer til annen skjønnlitteratur, egne tagger for falske historiske hendelser, for lek med språk, for kommentarer om egen "bookishness", for brev som innhold.
OK - jeg vet hva som er galt med meg. Jeg er bare en bokleser, har ikke litteraturvitenskap som fag. Det er sikkert derfor jeg ikke skriker over meg av begeistring.
Beklager liten skrift og uskarpe bilder på de tre bildene som utgjør listen - men klikker du på bildene blir skriften veldig mye bedre - riktig lesbar faktisk. Da kan man riktig kose seg med alle de merkelige taggene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
